Vi har jo som mange vet en liten turbo-prins. Han er høyt og lavt og hit og dit. Å sitte stille er et ukjent fenomen i hans verden. Så han har holdt foreldrene sine i aktivitet hele ferien.
Og når slike små er så aktive så blir det gjerne litt knall og fall, og det opplevde vi i syden. Han løper etter jentene (ja begynner tidlig), snubler og treffe scenekanten med ansiktet.
Det ender med kutt i leppa som blør voldsomt. Jeg får hjertet i halsen, men beholder roen :)
Legen kommer til hotellet etter 15 min, sier at han må sy og går igjen. En sykebil henter oss og kjører oss til sykehuset. Der kommer vi rett inn (etter masse skjema-utfyllinger). Ludvig blir rullet inn i et laken med armene langs kroppen, Robert og jeg holder kroppen hans mens en sykepleier holder hodet og legen syr. Det var helt grusomt å se/høre på. Han gråt og gråt, var sikkert livredd! Jeg klarte ikke å se på, men prøvde å prate litt med han så han hørte stemmen min - selv strigråt jeg. Mammahjertet brast :(
Her er han i sykebilen på vei til sykehuset (bilde 1). Og her er han utenfor sykehuset etter at de har sydd 3 sting i leppa hans (bilde 2). Flinke gutten!
I løpet av uken med stingene klarte han selvfølgelig å slå seg igjen og begynne å blø, men heldigvis gikk det veldig fint og stoppet av seg selv ;)
Han HAR lopper i blodet ;)
Stingene tok vi igår, nok en grusom opplevelse. Det ene stinget satt veldig godt så legene slet med å få tak i det. Brukte forholdsvis lang tid og Ludvig skrek mye mens jeg holdt han på fanget og Robert holdt hodet. Også da måtte jeg gråte litt :(
Men nå er vi glade for at stingene er ute og vi er ferdig med denne hendelsen. Nå må det renses for å unngå infeksjon og nye "operasjoner" ;)
Greit å få litt erfaring med knalling og falling, blir nok ikke siste :)
