foregår det en hel del...
Bildet er ganske morsomt!
Ikke noe spesiell sammenheng med overskriften, annet enn at 2 åringen jeg snakker om er Ludvig!
Alle snakker om at små barn tilpasser seg lett og ikke noe problem med å flytte til et nytt land osv.
Man tenker kanskje at de ikke skjønner nok til å kjenne på savnet
på samme måte som oss voksne.
Men der tar man nok feil
(man er i dette tilfellet meg da...)
Her om dagen pratet Ludvig med Oliver -
sin kjempegode kompis hjemmefra!
Og som ansiktene strålte opp da de så hverandre på Skype.
Oliver ville reise til Ludvig, og bli leeeeenge!
Ludvig ville ta taxi til Oliver...
Oliver 'tok med seg Ludvig' inn på rommet sitt og viste nye leker osv.
Og Ludvig så fryktelig lei seg ut og sa:
Leke Olli!
*sukk*
Og her om dagen sa han plutselig:
'momo gråter'
Jeg tenkte at han da husket avskjeden på flyplassen
(den var jo full av tårer)...
og vi pratet litt om dette at momo ble så lei seg når vi skulle reise langt bort.
Da sa han litt sårt:
'reise momo og bestefar'
Det gjorde rett og slett fryktelig vondt :'(
Så erfaringen tilsier at små barn savner, tenker og funderer
minst like mye som oss voksne!
Vi er utrolig glad for Skype - og mail - og all annen kontakt!
Selvom det gjerne resulterer i at tårene triller
er det så utrolig godt!!
er det så utrolig godt!!