Da vi dro til Singapore i august i fjor, dro vi med en ganske liten gutt som snakket litt norsk, brukte bleie og armringer, blid og fornøyd så og si alltid.
 |
| Legg til bildetekst |
Mye er fortsatt det samme, men veldig mye har endret seg drastisk.
Han er ingen liten gutt lenger - han begynner å bli ganske stor.
Utviklingen hans har skutt i været!
Mye takket være barnehagen han går i!
De lærer masse - gjennom lek - men mer organisert enn hva vi er vant med hjemme.
Han snakker fortsatt norsk (heldigvis), men han snakker også engelsk.
I barnehagen har de lært forskjell på stor og liten - og lang og kort.
De lærer seg alle bokstavene, en etter en, og ord som hører til hver bokstav.
Han kan si når han ser en L:
'Det er Ms. Lora sin bokstav'
De har lært flere bokstaver, men det vi har fått hjem fra barnehagen nå er P og a.
Ellers har de også lært om former, som f.eks circle som helt klart er favoritten her i huset.
Han teller til 11/12 på engelsk, og synger alfabetet samt mange andre engelske sanger som vi ikke kan...
Han forstår den kinesiske læreren når hun snakker kinesisk til han...
Så fra å snakke litt norsk da vi dro, så har mye skjedd på den fronten til nå!
Bleia og armringene har vi kvittet oss med - han er mer og mer selvstendig - noe vi merker godt.
Alt skal han helst gjøre selv - og det er jo også filosofien til Montesorri barnehagen han går i.
Og han får selvfølgelig lov til å gjøre det han vil selv - til en viss grad så klart.
Når han har spist, tar han med seg tallerkenen sin ut til vasken - og her har ikke vi vært så flinke på dette, så dette kommer helt tydelig også fra barnehagen!
De legger et meget godt grunnlag for Ludvig, som vi bare kan bygge opp om her hjemme!
En svært glad og fornøyd gutt, som stortrives med livet i Singapore. Han stortrives i barnehagen, med mange ulike nasjoner.
Allikevel tror jeg nok også han gleder seg til å se igjen familien i Norge og alle vennene sine
(selvom han ikke helt vet når dette skjer)!
