For 8 år siden
mistet vi et fantastisk menneske -
min momo..
Hun var helt spesiell - antagelig verdens beste mor, momo, beste-momo osv..
Jeg husker det som om det var igår - en tung beskjed å få
Det var godt å komme hjem til familie - å se tilbake på minner - le og gråte
Og det gjør vi fortsatt.
Hun ønsket seg Bjørn Eidsvåg i sin bisettelse - jeg prøvde på det, men han var på turnè akkurat da -
dessverre.
Men en sang ble spilt, og det er en sang som betyr masse for meg.
Momo og jeg pleide alltid å høre på Bjørn Eidsvåg sammen, og spesielt 3 sanger:
Som Et Barn, Føtter på Fjell og Eg Ser
Og det er Eg Ser som er helt spesiell, og som ble spilt 8. november for 8 år siden.
Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå
alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg ve gå de med deg.
Eg ve gå de med deg.
Eg ser du har det vondt,
men eg kan ikkje grina alle
tårene for deg.
Du må grina de sjøl,
men eg ve grina med deg.
Eg ve grina med deg
Eg ser du vil gi opp,
men eg kan ikkje leva
livet for deg.
Du må leva det sjøl.
Men eg ve leva med deg.
Eg ve leva med deg.
Eg ser at du er redd,
men eg kan ikkje gå i døden for deg.
Du må smaka han sjøl,
men eg gjør død til liv for deg,
eg gjør død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg.
Eg har gjort død til liv for deg
Jeg har hørt sangen mange ganger, og felt mange tårer.
Mange gode minner å se tilbake på!
Det er godt.
Momo var helt spesiell - for meg!
Her er sangen: